Ipogeo dei cristallini

Tolv meter under Rione Sanità vitner fire hellenistiske graver om det greske Napoli på 300-tallet f.Kr.: gravkamre hugget ut i tuff, dekorert med levende fresker, søyler, skulpturer og raffinerte trompe l'œil-effekter. Alt begynner i 1889, da baron Giovanni di Donato beordrer utgravninger i hagen til palasset sitt – kanskje på jakt etter en brønn, kanskje etter byggetuff. I stedet for stein finner arbeiderne hans stillhet: stillheten fra en nekropolis som i århundrer har ligget begravd under lag av elveavsetninger, og som har forblitt urørt, som om tiden hadde glemt den. I dag står man, når man går ned disse trinnene, overfor Medusa malt av greske kunstnere, med putene hugget i hard stein til de døde, og med fargene – rød, blå, gul – som etter 2400 år ikke har sluttet å tale.