Skattejakt i Basilikae

En rute designet for familier og barn, for å oppdage hemmelighetene til Peterskirken.

Museo: Basilica di San Pietro

Introduksjon

Velkommen til den majestetiske St. Peters basilika, det bankende hjertet av kristendommen og et av verdens mest ekstraordinære steder! Denne enorme kirken er ikke bare en bygning, men en historiebok og et kunstverk vi skal bla gjennom sammen i dag. Tenk at her, under våre føtter, hviler St. Peter, den første paven, og at de største kunstnerne som Michelangelo og Bernini har arbeidet i århundrer for å gjøre dette stedet så spesielt. Under Jubileet i 2025 blir basilikaen enda viktigere: det er en tid når millioner av pilegrimer kommer fra hele verden for å gå gjennom Den Hellige Dør og motta fullstendig avlat. I dag skal vi utforske de skjulte skattene på dette utrolige stedet, klare til å oppleve et eventyr mellom kunst, historie og tro.

Petersplasse

Vår reise begynner her, på Petersplassen, et sted så stort at det virker uendelig. Men la deg ikke lure av størrelsen! Denne plassen ble designet av et annet geni, Gian Lorenzo Bernini, århundrer etter at jeg satte mitt preg på Roma. Han ønsket å skape et rom som ønsket pilegrimene velkommen som en morsom omfavnelse. Se på søylene: det er 284 av dem, arrangert i fire rekker. Det virker som mange, ikke sant? Men det er en hemmelighet. Hvis du nærmer deg fontenene, de to underverkene som spruter friskt vann, vil du legge merke til hvite marmorskiver på bakken. De er magiske punkter! Stå på dem, én om gangen, og se på søylene. Du vil se at de stiller seg perfekt opp, som om de var én enkelt rad. Det er en optisk illusjon, et triks som Bernini skapte for å imponere besøkende. Prøv å bevege deg litt til høyre eller venstre: søylene ser ut til å bevege seg, ikke sant? Det er som et spill, en steindans. Og så, se på obelisken i midten: det er et stykke av det gamle Egypt, brakt til Roma av keiserne. Den er eldre enn selve basilikaen! Et tips: prøv å forestille deg denne plassen full av folk, vogner, hester. En gang ble det holdt fester, prosesjoner, til og med tyrefekting her! Og nå, gjør deg klar til å gå inn i basilikaen. Gå mot inngangen, men vær oppmerksom: du må lete etter Den Hellige Dør. Når du ser på fasaden til basilikaen, er Den Hellige Dør den siste døren til høyre. Nettopp, den siste, den nærmest den høyre kolonnaden på plassen. Hold hverandre i hendene, og ikke vær redd for å be om hjelp fra vaktene, de er der for deg.

Den Hellige Dø

Her står vi foran Den Hellige Dør. Det er ikke en dør som alle andre, ser dere? Den er spesiell, hellig. Normalt er den lukket, murt igjen. Men hvert 25. år, og ved spesielle anledninger som dette Jubileet i 2025, åpner paven den med en sølvhammer. Det er et høytidelig, rørende øyeblikk. Å gå gjennom denne døren er et symbol på gjenfødelse, tilgivelse, en ny begynnelse. Det er som å tre inn i en ny verden, og legge bak seg vektene og feilene fra fortiden. Tenk på hvor mange mennesker, fra alle verdens hjørner, som har kommet hit for å utføre denne handlingen! Konger, dronninger, helgener, vanlige folk... alle forent av et ønske om fred og håp. Men hva gjør den spesiell bortsett fra at den bare åpnes i sjeldne tilfeller? Den Hellige Døren dere ser nå ble laget i 1949. Den er en gave fra det sveitsiske samfunnet, som en takk for å ha blitt spart fra Andre verdenskrig. Den er laget av bronse, og hvis dere ser nøye, kan dere se utskårne scener: de representerer bibelhistorier, om synd og forløsning. Vico Consorti, kunstneren som laget den, arbeidet med temaet "Mennesket i synd, med Gud i tilgivelse". Føler dere dens tyngde? Det er en symbolsk tyngde, tyngden av historie, tro, håp. Og nå, med lette hjerter og fylt av glede, krysser vi denne terskelen sammen! Så snart dere kommer inn, snu dere straks til høyre. Der, beskyttet av glass, er det et verk som vil få hjertet deres til å banke.

Pietà: Et Hjerte av Marmor

Vær stille et øyeblikk... Vi står foran et av basilikaens mest dyrebare skatter: Michelangelos Pietà. Kunstneren var bare 24 år gammel da han skapte dette mesterverket ut av én enkelt blokk marmor. Se hvordan den ser myk ut, nesten levende! Skulpturen viser Maria som holder Jesus i armene sine etter korsfestelsen. Selv om det er et øyeblikk av stor sorg, legg merke til hvordan Marias ansikt ikke viser fortvilelse, men en verdig ro. Det er som når en mor trøster barnet sitt selv om hun er trist: kjærlighetens kraft overvinner alt. Det finnes en hemmelighet rundt denne statuen: det er det eneste verket Michelangelo noen gang signerte! Hvis du ser nøye på beltet som krysser Marias bryst, kan du lese navnet hans. Vet du hvorfor han signerte det? Fordi han en dag hørte noen besøkende si at det var laget av en annen billedhugger, og han ble svært opprørt! Mange lurer på hvorfor Maria ser så ung ut, nesten som en ung jente. Michelangelo forklarte at renhet og godhet holder oss unge for alltid. En vakker tanke, ikke sant? La oss nå fortsette vår reise! Vi går langs den største og mest majestetiske midtskipet. Gå sakte fremover, og løft blikket: det finnes skjulte skatter i hvert hjørne.

Det Baldakinen: En Gylden Tron

Løft blikket, opp, opp, mot midten av basilikaen! Ser dere den imponerende strukturen, helt gyllen, som ser ut til å nå himmelen? Det er Baldakinen i St. Peter, et ekstraordinært verk av Bernini. Det er som en gigantisk trone, en bryllupsbaldakin, en hyllest til Guds og Kirkens storhet. Den er nesten 30 meter høy, som en ti-etasjers bygning! Og tenk at den ble laget ved å bruke bronse hentet fra Pantheon, en annen utrolig bygning i Roma, et hedensk tempel omgjort til kirke. Bernini smeltet den gamle bronsen og forvandlet den til disse vridde søylene, dekorert med laurbærblader, bier (symbolet på Barberini-familien, som paven på den tiden tilhørte) og lekne putti. Under Baldakinen er det pavelige alteret, et hellig sted hvor bare paven kan feire messen. Og under alteret, enda lenger ned, er graven til St. Peter, den første paven, grunnleggeren av Kirken. Det har vært et pilegrimsmål i århundrer, et referansepunkt for millioner av troende. Men Baldakinen er ikke bare et kunstverk, det er også et symbol på makt. Det representerer Kirkens styrke, dens rikdom, dens autoritet. Men det er også et symbol på tro, hengivenhet, håp. Se på englestatuene, som ser ut til å fly rundt søylene. Lytt til bønnens summing, lyden av skritt, duften av røkelse. Dere er på et spesielt sted, et sted som taler til hjertet. Et tips: prøv å forestille dere dette stedet opplyst kun av stearinlys, uten elektrisitet. Det må ha vært et enda mer suggestivt, mystisk, nesten magisk skue. "Og nå forbereder vi oss på en annen underverk. La oss gå mot baksiden av hovedalteret, og gå rundt: vi venter på en annen trone, enda eldre."

Stolen: En tusenårig tron

Her står vi foran St. Peters katedra, en annen skjult skatt i basilikaen. Ikke la deg lure av utseendet: denne trestolen, innkapslet i en struktur av forgylt bronse, er mye mer enn bare et enkelt møbel. Legenden sier at denne stolen tilhørte nettopp St. Peter, den første paven, han som mottok nøklene til himmelriket fra Jesus selv. I virkeligheten viser studier at den er litt nyere: den stammer fra det 9. århundre og er en gave gitt til paven av Karl den Skallede, en keiser av det hellige romerske riket. Men dette reduserer ikke dens symbolske verdi. Katedraen representerer pavens autoritet, hans rolle som leder av kirken, som Peters etterfølger. Det er et symbol på kontinuitet, tradisjon, tro. Bernini, igjen han, skapte denne praktfulle bronsestrukturen for å beskytte og feire katedraen. Se på englene, skyene, lysstrålene: det ser nesten ut som om stolen flyr, som om den stiger opp til himmelen! Og over katedraen, ser du det fargede glassvinduet? Det representerer Den hellige ånds due, som opplyser og leder kirken. Det er et bilde av håp, fred, kjærlighet. Et tips: prøv å forestille deg paven sittende på denne stolen under de høytidelige seremoniene. Det må ha vært et kraftfullt, imponerende, nesten guddommelig bilde. "Nå, la oss gå tilbake mot midtskipet, og forberede oss på å se opp, langt opp. Vi står overfor en utfordring, men det vil være verdt det."

Kuppelen: En malt himme

Kom igjen, løft blikket! Vi står under kuppelen, hjertet av basilikaen, mesterverket jeg har etterlatt til verden. Jeg designet den, inspirert av Brunelleschis kuppel i Firenze, men med et ønske om å overgå den i skjønnhet og storslagenhet. Den er så høy at hele Pantheon, med sin kuppel, kunne fått plass inni! Og hvis dere har mot og styrke, kan dere klatre helt til toppen, ved å gå opp 551 trappetrinn. Det er en skikkelig utfordring, men utsikten der oppe er ubetalelig. Dere vil se hele Roma for deres føtter, Tiber som slynger seg mellom takene, åsene som reiser seg i horisonten. Men også herfra kan dere beundre skjønnheten i denne kuppelen. Se på mosaikkene: de ser ut som malerier, men er laget av små biter av glass, stein, gull. Det er millioner av biter, satt inn én etter én, for å skape disse figurene, disse scenene, disse fargene. De representerer historier fra Bibelen, helgener, engler. Det er som å se på en stjernehimmel, men laget av lys og farge. Og hvis dere ser enda høyere opp, mot midten av kuppelen, vil dere se en inskripsjon på latin: 'TV ES PETRVS ET SVPER HANC PETRAM AEDIFICABO ECCLESIAM MEAM ET TIBI DABO CLAVES REGNI CAELORVM' (Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og til deg vil jeg gi himmelrikets nøkler). Det er ordene Jesus sa til Peter, og de er grunnlaget for den katolske kirken. Et råd: hvis dere lider av høydeskrekk, ikke se for mye opp! Men hvis dere tør, prøv å lukke øynene et øyeblikk, og forestill dere at dere er svevende i tomrommet, mellom himmel og jord. Det er en spennende, nesten mystisk opplevelse. "For å fortsette vår reise må dere gå tilbake mot inngangen til basilikaen, og deretter gå mot den høyre sideskipet. Der vil vi finne det siste viktige punktet på denne ruten."

Statuen av St. Peter: en fot å kysse

Her er vi kommet til den siste etappen av vår reise inne i Basilikaen, men ikke av vår skattejakt. Vi står foran statuen av St. Peter, en svært gammel bronseskulptur, muligens fra det 13. århundre. Denne statuen viser St. Peter sittende på en trone, med nøklene til Himmelriket i den ene hånden og velsignelsen i den andre. Det er et bilde av autoritet, visdom, styrke. Men se på hans høyre fot: den er slitt, glatt, nesten gjennomsiktig. Vet dere hvorfor? Fordi i århundrer har troende fra hele verden kommet hit, kysset den foten, berørt den, strøket den. Det er en gest av hengivenhet, respekt, kjærlighet. Det er en måte å be om St. Peters beskyttelse, å føle seg nærmere ham, å komme i kontakt med Kirkens historie. Hvis dere vil, kan dere også gjøre det. Ikke vær redd, det er ikke en overtroisk gest. Det er en gest av tro, håp, kjærlighet. Det er en måte å føle seg som en del av et fellesskap, en familie, en tusenårig historie. Et råd: hvis dere bestemmer dere for å kysse St. Peters fot, gjør det med respekt og et oppriktig hjerte. Og husk å vaske hendene etterpå, for hygiene! "Og nå går vi ut, tilbake til det fri, og fortsetter vår reise! Torget venter på oss, når vi kommer ut, gå mot obelisken i midten."

Den Vatikaniske Obelisk: et stille vitne

Vi er igjen på Petersplassen, og i sentrum, imponerende og mystisk, står den egyptiske obelisken. Det er en monolitt av rød granitt, over 25 meter høy, uten å regne med basen og korset på toppen. Den kom til Roma for over 2000 år siden, brakt av keiser Caligula, som ønsket å forskjønne sitt sirkus, et sted for spill og forestillinger. Denne obelisken har ingen hieroglyfer, den er helt glatt. Den er som en uskrevet bok, et stille vitne til mange hendelser. Den har sett martyrdøden til St. Peter, som ifølge tradisjonen ble korsfestet rett i nærheten. Den har sett byggingen av den første basilikaen, ønsket av keiser Konstantin. Den har sett kroningen av keisere og paver, festene, prosesjonene, krigene, revolusjonene. Og tenk at i århundrer sto denne obelisken alene, midt blant ruinene av Neros sirkus. Så, i 1586, bestemte pave Sixtus V seg for å flytte den hit, til midten av plassen. Det var en utrolig bedrift, som krevde måneder med arbeid, hundrevis av arbeidere, dusinvis av hester og en genial maskin designet av arkitekten Domenico Fontana. Et råd: prøv å forestille deg hvor vanskelig og farlig det måtte ha vært å flytte en så stor steinblokk uten moderne kraner og teknologi. Det var en virkelig utfordring, en bedrift som har gått inn i historien. Nå, nærm deg fontenene ved foten av obelisken.

De Tvillingfontenene: Et vannspil

På sidene av obelisken, som to stille voktere, står de tvillingfontenene. Den ene er verket til Carlo Maderno, arkitekten som fullførte fasaden på basilikaen, og den andre er av Bernini, som satte sitt preg på plassen. De er som to søstre, like men ikke identiske. De spruter friskt og krystallklart vann, og skaper lys- og refleksjonsleker. Om sommeren er det deilig å kjøle seg ned her, høre lyden av rennende vann, se barna leke og fuglene drikke. Men fontenene er ikke bare vakre å se på, de er også nyttige. En gang i tiden tjente de til å slukke tørsten til pilegrimer, vaske hester og rengjøre plassen. I dag er de et symbol på gjestfrihet, forfriskning og liv. Et tips: hvis du har en mynt, kan du kaste den i fontenen og ønske deg noe. Det er en tradisjon som bringer lykke og hjelper til med å finansiere vedlikeholdet av disse monumentene. "Nå, se på basilikaen herfra, og til venstre vil du legge merke til en vei som strekker seg ut, med en overbygd passasje som ser ut til å være svevende."

Passetto di Borgo: En fluktrute

Med basilikaen i ryggen, se ned til venstre, over takene, og dere kan skimte en hemmelig passasje, en hevet struktur som ser ut til å henge i løse luften: Passetto di Borgo. Denne befestede korridoren, som er omtrent 800 meter lang, forbinder Vatikanet med Castel Sant'Angelo, en imponerende festning som en gang var keiser Hadrians grav. Passetto ble bygget i middelalderen for å gi paven en fluktrute i tilfelle fare, beleiring eller opprør. Det er et mystisk, fascinerende sted, fullt av historie. Tenk på pavene som løper langs denne passasjen, forfulgt av fiender, mens byen under dem står i brann. Tenk på soldatene som forsvarer murene, fangene som lider i cellene, skattene som er skjult i underjordiske rom. I dag er Passetto åpen for publikum kun ved spesielle anledninger. Men hvis dere er heldige, kan dere få muligheten til å besøke stedet, vandre gjennom denne hemmelige veien og føle dere som en del av historien. Et tips: Hvis dere besøker Castel Sant'Angelo, spør etter informasjon om Passetto. Dere kan oppdage ekstraordinære åpningstider, guidede turer eller spesielle arrangementer.

Konklusjon

Vår skattejakt slutter her, men skattene i San Pietro og Roma er uendelige. Jeg håper jeg har fått dere til å bli litt forelsket i dette magiske stedet, hvor kunst, historie og tro smelter sammen til en enestående opplevelse. Husk: skjønnheten er overalt, det gjelder bare å vite hvordan man skal lete, med øynene og med hjertet. Farvel, små og store venner, og måtte livet deres alltid være fullt av oppdagelser og underverker!